Viktig fiskeriavtale på trappene

I går signerte EØS-landene en avtale med Storbritannia tilsvarende den EU har signert i forbindelse med at britene forlater EU, og dermed også EØS-avtalen. Det var utenriksminister Ine Eriksen Søreide som signerte på vegne av Norge. En naturlig konsekvens som et resultat av Brexit, og deres brudd med EU gjeldende fra og med 31.01 2020 klokken 00.00.

For Island og Norge vedkommende er en fiskeriavtale med Storbritannia høyt prioritert, mens for Liechtenstein er bank og finanssektoren viktigere. EØS-landene må selv forhandle frem avtaler med Storbritannia som selvstendig forhandlingspartnere utenfor EU. Frem til ut 2020 vil flyt av varer, arbeidskraft og tjenester være som om Storbritannia fortsatt var EU-medlem, men fra og med 2021 skal Norge, sammen med samarbeidslandene i EØS, Storbritannia og EU ha blitt enig om fordeling av kvoter, flyt av varer, tjenester, og forvaltningen av de viktige havområdene rundt Storbritannia, EU, Norge og Island.

For Norges vedkommende har en fiskeriavtale med Storbritannia en verdi på ca 8 milliarder i følge fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen. I 2019 eksporterte vi 159.000 tonn sjømat til en verdi av 6,4 milliarder kroner til britene. Av dette utgjorde laks 4 milliarder kroner, og hvite fiskearter, som britene bruker til å lage sin tradisjonelle «fish and chips», for 1,3 milliarder kroner. I tillegg kommer kvotene og tilgang til å fiske i britiske havområdene og vice versa, noe som har en verdi utover rene eksportverdien til Storbritannia alene. Storbritannia bruker relativt sett mindre av fiskekvotene enn Norge og EU-landene, og de vil nok bruke dette som et kort opp i ermet for å vinne frem forhandlingene på andre områder i avtalene med EU og EØS-landene.