Økt mislighold av forbrukslån

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen mener at trenden med økt mislighold av forbrukslån vekker grunn til uro. Samtidig med at veksten i forbrukslån sank med 2,6%, så økte tilfellene av mislighold med 11%. Justert for salg av misligholdte porteføljer var tolvmånedersveksten av forbrukslån 1,6 prosent. Dette er en ny utvikling etter mange år med høy etterspørsel og vekst av forbrukslån. Men til tross for økt tap for bankene som opererer med forbrukslån, hadde norske banker et tilfredsstillende samlet resultat for 2019, med høye netto renteinntekter og lave utlånstap. Ikke minst på grunn av gode avkastninger i aksjemarkedene i pensjonsinnretningene, og bedre resultater i skadeforsikringsforetakene.

– Utviklingen i mislighold av forbrukslån gir grunn til uro. Det høye misligholdet reflekterer at mange ikke klarer å betjene lånet. Dette kan innebære stor personlig belastning for den enkelte låntaker og påføre enkeltbanker betydelige tap, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Nordmenns samlede gjeld var på 170 milliarder i oktober i fjor ifølge Gjeldsregisteret. De 207.000 personene som utgjør 60% av all samlet forbruksgjeld skylder i gjennomsnitt 420.000 kroner hver, og 86,9 milliarder til sammen. Dette er et beløp Gjeldsregisteret-sjef Egil Årrestad har betraktet som «faretruende» høyt.

Utgangen av 2019 viste en 11% økning av misligholdte forbrukslån, noe som er 3,7 prosentpoeng høyere enn ett år tidligere. For norske banker spesialisert eksponert i forbrukslånsnisjen økte misligholdet til 15,8 prosent, hvilket utgjør en økning på 6 prosentpoeng det siste året.

Bankenes samlede resultat før skatt var høyere enn i 2018, og tilsvarende 1,3 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital for fjoråret, Økningen egenkapitalavkastningen gikk fra 12,1 til 12,5 prosent. Deler av resultatforbedringen forklares av betydelige gevinster for bankene i Sparebank 1 Gruppen etter Fremtind-fusjonen og oppskrivninger på eiendom i Sparebank 1 Forsikring. Marginene på innskudd bidro også positiv i utvikling av bankenes netto renteinntekter. Og det samlede tap på utlån økte svakt, tilsvarende 0,19 prosent av utlånsvolumet.